Intensitet, taktikk, mot, muskler, teknikk, fart og team spirit er nogle av de mange ord man kan sætte på en av de idretter i verden som vokser raskest.

 

Nasjonal sport i Colombia, stor i USA hvor den startet og kjempe stor i Italia (specielt i nord) og de siste årerne har Sør Korea esplodert i antallet av folk som satser stort på sporten. Frankrike og Spania er også med i toppen av verdenseliten. VM eller mere enn 55 forskjellige nasjoner.

 

I nordeuropa er Tyskland, Belgia og Nederland veldig bra med i den europæiske elite (av og til i verdenstoppen), i norden er Danmark lengst fremme med flere top 10 plaseringer til EM, flotte Vm resultater og en del EM og VM titler i veteran klassen. På ungdoms siden kan Danmark også skryte av å være lengst fremme, her har det de siste 10 år blitt til mange medaljer.

Sverige har abeidet opp et fint inline miljø og har til enkelte løp og EM vist at de også er en nasjon med inline skatere.

 

EM og VM er nytt for Norge, dog har Sandefjord skøyteklubb satt Norge på verdenskortet med deltakelse i EM og VM (2010 og 2011), men hvis Norge som inline nasjon skal ha en sjanse for i fremtiden å være med helt fremme, da må der satses mere på utvikling av løpere der alle trenes med henblikk på inline EM/VM.

 

De 5 - 10 beste i verden kan leve av deres "prof" kontrakter (men der er ikke de store penge i det), men langt de fleste av verdens eliten får bare sponset produkter og litt "lommepenge". Det er bla. en av grunene til at mange fra Inline eliten har satset på skøyter de sise årerne (Chad Hedrick, Bart Swigs, Shane Dobbin, Pascal Briand, Alexis Contin, Roger Schneider og mange flere) og så fordi det er en Olympisk deciplin, det er Inline Speedskating ikke... enda!

 

Inline speedskating har noget for alle. Generelt kan dele sporten opp i 4 hovedgrupper:

 

Innendørs (på 100 bane som shorttrack is)

utendørs bane (200m med dosering i svingene)

Utendørs vei (avlukket vei på 300-500m)

Landevei (vanligvis marathon)

 

Hver av disse grene krever sin pecielle teknikk eller færdighet, men det er ikke alt, i hver av disse grene kan man deltake i forskjellige distancer/dicipliner. Distancer og dicipliner endrer seg og utvikler seg år fra år og derfor kan der være endringer år du leser denne artikkel.

 

Løp på bane og veibane bliver overvåget av mange dommere og nesten ingenting er lov, dog finner atleterne hele tiden nye muligheter for å lage "dirty tricks" uten dommeren ser det. På marathon er det litt anderledes, her er heller ingenting lov men ikke alle marathon løp er der dommere på plass (i bil) og i de fleste tilfælde har de ikke sjanse for å se hvad som skjer.

 

De forskjellige dicipliner og distancer:

 

Sprint:

Her går det fort! 200m og 300m kjøres enkeltvis på tid (Time Trial). Denne diciplin krever en enorm styrke og man må ha en ekstrem rask start fo å ha en sjanse. Samtidig så krever det høy topfart og lav feil procent.

 

Verdens rekorden på bane (300m) er:

Herre: 23,93 (Ioseba Fernández, 2012)

Dame: 26,21 (Nicoletta Falcone 2007)

 

Verdens rekorden på vei (200m) er:

16,20 (Gregoy Duggento, 2007)

18,23 (Jennifer Caicedo, 2007)

 

500m er der enda mere præstise i, 500m er for Inline som 100m er i friidrett. Blott enda mere intenst med  4-6 skatere på banen samtidig, ingen ønsker å dra de andre de første 200m, denne taktikk foregår i noget der minner om 85% tempo, deretter bryder helvete løs og toppfarten blir uhyggelig høy mens det taktiske spill fortsetter. 500m krever at man kan gå fra virkelig høy fart til estrem fart med een gang. Den krever også en taktisk sans og mot. På 500m er tiden ikke viktig, men verdens eliten går 500m på bane på ca. 40 sekunder for herre (verdensrekord på 39,77, Andrés F. Munös) og for kvinner ca. 45 sekunder (verdensrekord på 44,40 Simona De Cesaris)

 

1.000m er en veldig rar "sprint" distance, de første 300-400m går som et vanligt langt løp men de siste 600-400m går som et 500m løp.

 

Pointløp

Dette kjøres over lengere distancer (5.000m - 15.000m), her gives der point til bestemte placering (vanligvis 1, 2 og 3) på forskjellige runder (avhengig av distance og antal deltakere). Løpet er taktisk og krever både utholdenhet og bra accelrasjons evner. På point løpene blir der kjørt mye lag kjørsel hvor man hjælper hverandre til bedre plaseringer i feltet.

 

Utskilningsløp

Siste man over streken går ut på bestemte runder (avhengig av distance og deltaker antal), disse løp er vanligs også på lengere distancer (5.000m - 15.000m). Løpet bliver ofte veldig taktisk da de beste skatere vet at hvis blot de holder konsentrasjonen da går de ikke ut de første utskillelser. Dermed øker løpet ofte stille og roligt i tempo.

 

Stafett (Relay)

Som oftest 3 skatere på hvert lag og bytte på hver omgang. Stafett bytte foregår med at man dytter lagkammeraten i ryggen. Det krever stor timing å få til dette og bare en enkelt liten feil kan være fatal. Satfett går over lengere distancer med mange på banen samtidig, så det bliver veldig kaotisk og der er altidd klager til dommeren etterpå.

 

Linjeløp

Akurrat som vi kjenner det fra sykling, løp fra A-B (eller en bestemt distance på rund strekning). Løpene bliver ofte veldig taktiske og her er der virkelig bruk for et lag (som folk kjenner det fra Tour de France). Linjeløpene kan foregå på mange forskjellige plasser og med stor forskjel i distancer. Dog er marathon den vanligste (42,2) og også den distancer der kjøres til EM og VM. Marathon gjennemføres på rundt 1 time, dog er verdens rekorden på 58min (Roger Schneider 2003), men da et marathon løp kjøres taktisk kunne denne rekord være mye raskere. Det største inline løp er Berlin Marathon, med mere enn 14.000 deltakere og samling av hele verdenseliten, rekorden er på Herre siden 1:00:04 (Ewen Fernandes, 2012) og for damer 1.08.29 (Angelé Vaudan, 2000)