Lørdag 15.juni var hele åtte medlemmer med på Karlstad stadslopp (Sverige).  Tore Bjølseth, Bjørn Thomas Holseth og Sindre Nordli reiste allerede på fredagsmorgen. Bjørn Thomas og Sindre rakk en 4 mils oppvarmingstur på Klaraelvsbanen på ettermiddagen. De øvrige fem, Stein Ragnar Punther, Paal Midtvåge, Dag Eriksen, Kasper Hesselbjerg og Gerrit Middelkoop startet turen tidlig lørdagsmorgen.

Været var strålende og Karlstad levde opp til sitt sanne rykte som «Solstaden». Etter innsjekking på vår faste bed and breakfast Solakoop dro vi til starten for påmelding. Spesielt Kasper og Tore virket innbitte og spente. Etter litt oppvarming og befaring av den siste kilometeren bar det av sted til startstreken.  Kasper, Tore, Dag, Paal og Gerrit i pulje 1 og Sindre, Bjørn Thomas og Stein i pulje 2.

Karlstad stadslopp er et løp på 10 kilometer tvers gjennom Karlstad sentrum over alle slags underlag, god og dårlig asfalt, trikkeskinner, brostein og fortauskanter. I tillegg er det tøffe svinger som gjør løypa utfordrende, men morsom.

Tore og Kasper åpnet i en forrykende fart og var med og kjempet om pallplasser under hele løpet. Det resulterte i en strålende 2. plass til Kasper bak uslåelige Johan Olsson og en sterk 6. plass til Tore. Selv sier Kasper om løpet:

 

"Før løpet var jeg veldig skeptisk. Jeg har gått det en gang før og det er et veldig spesielt løp med brostein, 90 grader sving, dårlig asfalt og smalle stier.

 

Oppvarmningen viste også at løpet var en stor mosjonsfest og ikke et ”top elite løp”, en var klædt ut som kanin og et helt lag stilte til start i hockeyutstyr. Det var derfor fantastisk å se Oslo Speedskaters, iført sine flotte nye drakter.

 

På startstreken var der en god blanding av nybegynnere, mosjonister, supermosjonister og enkelte elitefolk. Deriblandt, den gamle kjenningen Johan Olsson, Sveriges sterkeste  gjennom tidene, og Helena Gustavson. Rett ved min side hadde jeg lagkompis Tore Bjølseth, vårt første løp sammen.

 

Starten gikk og både jeg og Tore ønsket å markere oss, så det lignet mest på 100m lagtempo, vi spurtet av sted og etter 100m må jeg roe ned Tore litt. Pulsen og adrenalinen var en anelse for høy.

 

Rett etter stikker Johan Olsson som ventet (han liker ikke å kjøre i felt) og både jeg og Tore forsøker å sette etter, jeg gir opp veldig rask, jeg er ingen langdistansemaskin og må hele tiden fokusere på å bruke kreftene riktig. Tore må også gi opp og i stedet legger vi oss i hovedfeltet som består av  6 ”mann” (inkl. Helena Gustavson), 2 svenskere forsøker i hente inn Johan Olsson med oss halsende bak. Men de må også gi opp. Etter få km. består løpet av Johan Olsson alene i front og et lite, men sterkt felt bestående av 7 inlineløpere, deriblandt Oslo Speedskaters´  med meg og Tore.

 

Tempoet er middels, det virker som om at alle i feltet har akseptert at vi nå kjører for 2. og 3. plass, jeg er veldig oppmerksom på ikke å bruke for mange krefter.

 

2-3km fra mål må Tore og enkelte andre slippe hovedfeltet (tempoet har  gått opp og svingene  er vanskelige). Jeg hadde håpet at Tore og jeg  kunne ha gjennomført et taktisk spill de siste km. , men Tore mister kontakten etter et sving og straks etter er feltet 20m foran.

 

Jeg går inn på de  siste 800m. i 4. posisjon i gruppen og er klar over at situasjonen ikke er optimal, spesielt sett i lyset av at løypen slutter med først et skarp høyre sving etterfulgt av en venstre sving.  Før løpet var jeg å besiktiget den siste km. sammen med Dag, jeg var ikke i tvil om at den som kom raskest ut av den første høyre svingen ikke ville ha problemer med å holde farten og de andre bak seg gjennom siste sving.

 

Det er vanskelig å finne rett sted å passere for å komme seg lengere frem i gruppen, men 70m før den avgjørende nest siste svingen,  kjører vi på en smal vei, her kliner jeg til og satser alt. De andre holder naturligvis helt ut i venstre siden (for å gjøre klar til høyre svingen), mens jeg kommer med full fart på innersiden, svingen var ikke så skarp som de andre forventet og jeg kommer ut av svingen med mye mere fart og har ikke problemer med at holde farten de siste 80m til mål og en sikker 2. plass.

 

Det er altid fantastisk at få en pallplasering, spesielt i et løp som man har gruet seg til og så har jeg gjennom mange år lært at det ikke er en skam å tape for en som er sterkere enn en selv, gratulerer til Johan Olsson med en imponerende innsats, den mannen blir vist aldri sliten".

 

Dag gikk nesten hele løypa alene, men gikk inn til en flott 15.plass. For Gerrit blev løpet desværre ikke den store opptur, han har vært plaget med en strekk i leggen som han dessverre slo opp igjen etter en drøy kilometer, ikke opptimalt i et løp med mange start/stopp (pga mange skarpe sving). Han fullførte etter beste evne og rullet inn til en flott 25.plass. Paal kom på en habil 26.plass i sitt første løp. Sindre, Bjørn Thomas og Stein holdt følge store deler av løypa og kom på respektive 29., 30. og 32. plass.

 

Tore skiftet til joggesko og deltok like godt i løpeløpet rett etter inlinekonkurransen. Vi andre spiste, drakk og ventet på premieutdelingen. Det var en svært hyggelig premieutdeling med Kasper med et stort glis i OSSdrakt på podiet. Jeg (Gerrit), Kasper og Dag ble også gledelig overrasket når vi ble ropt opp som seierherrene i lagkonkurransen (Tore og Paal utgjorde resten av laget). Tore kom også på 2.plass i kombiklassen (inline og løping) like bak Johan Olsson.

 

Paal og Stein returnerte samme dag. Sindre og Bjørn Thomas kjørte 3 mil til på Klaraelvsbanen, mens Tore, Dag og Kasper prøvde 200m inlinetracken i Karlstad sammen med svenske inlineutøvere.

På kvelden ble det hyggelig middag på O Learys sammen med OSSmedlem Morten Sæthre som brukte helgen til sykkeltrening innfor Lillehammer – Oslo, samt en tradisjonell avslutningsdrink på Stadshotellet.

På søndag ble det en siste økt med slitne bein på tracken før avreise.  Etter litt harryhandel og en tur innom Mac´ern var det en fornøyd gjeng som ankom Oslo på ettermiddagen.